Retorikk i vekeblad - ekskursjon til litteraturfestivalen "Arr" i Stavanger

Agnes Ravatn er en norsk forfatter. Til vanlig jobber hun som journalist i Dag og Tid, som er en nynorsk ukeavis. Den blir gitt ut i Oslo. Det som skiller Ravatn litt ut fra andre litt yngre forfattere, er at hun skriver på nynorsk. Det jeg skal skrive litt om nå, er hvordan jeg opplevde henne på en minimal scene (hvis det i det hele tatt kan kalles en scene), der hun presenterte om retorikk i vekeblad med fokus på sjangeren "intime betroelser" og "mitt liv". Slik som oppgaven sier.

Det første jeg la merke til da vi ankom teateret i Stavanger, var hvordan folk var kledd. De hadde denne typiske kultur og "hipster looken". Du kunne se at de var interesserte i kultur, og helt ærlig så virket en del av de nok så spesielle. En annen ting som jeg egentlig ikke forventet, var at folk - spesielt kvinner, kjøpte et glass med vin, eller to. I det rommet som Ravatn skulle presentere det hun hadde studert og skrevet, det var mye mindre enn det jeg hadde sett for meg. Det var så og si stappfullt med folk, og etter å ha ventet en stund kom Ravatn inn en sidedør med en litt mer en svak synlig mage, men ikke særlig stor heller. Hun smilte og presenterte seg. Personlig så hadde jeg aldri hørt om Agnes Ravatn før, og jeg synes egentlig at når jeg sier det høyt, så høres det virkelig ut som et "nynorsk" navn (Eller skal eg seia namn?). 



Men altså, det hun da presenterte for det store publikumet i det lille rommet var at hun hadde lest en haug med ukeblader. Kvinneblad, huholdningblad, SeogHør osv. Dette beskrev hun veldig konkret hva hun mente om dette, og hadde "funnet ut". I følge Ravatn så er det noen forskjellige typer mannfolk. De har hun delt inn i grupper, og disse gruppene han hun satt navn på. Guttenavn. Etter som hun har lest uendelig mange leserinnlegg om kvinner som har blitt såret av menn, kvinner som har mistet menn, kvinner som bare har opplevd en hendelse med en mann. Alle menn som går under navn som "Tor", de er de snille mennene. De har kanskje ikke et modell utseende, men de er de fineste på innsiden, og de man burde satse på dersom man vil ha en "skikkelig" mann. Men, hvis en mann med et mer "eksotisk" navn, eller ikke så normalt som Tor, Per, Ola osv. så har man et problem. Disse har nemlig et nydelig utseende, men er ikke like nydelig på innsiden. Disse kommer man til å bli såret av, og det er da man skriver et leserinnlegg om det, og tjener noen kroner på at andre kvinner ikke skal gå i samme fella. De fleste gjør jo det da, men..

Bare det at hun snakket nynorsk, det synes jeg gav akkurat som en liten komisk vri. Hun beskrev orda sine med et rart valg av adjektiv. Ordet "pervers" ble brukt litt, i alle fall av det jeg husker. Alt i alt, hun virket som en kul dame, og humor - det hadde hun massevis av. Morsomt å se hva disse ekstremt interesserte kulturfolka lo av, og ikke jeg. Jeg lo kanskje av og til av noe de ikke synes var morsomt i det hele tatt. Jeg tror også at det er en litt mer voksen humor, litt mer for husmødre - som sikkert kunne gjenkjenne seg i visse situasjoner som jeg ikke kunne.

Det som Ravatn presenterte på teateret i Stavanger minner om en essay samling som hun gav ut i 2011 som heter "Folkelesnad" der hun snakker om norske ukeblader og magasiner. Jeg vet ikke om det er noen tilknytning til det hun presenterte "for meg", men det var veldig likt. Her er et lite utdrag fra den boka, som jeg hentet fra www.brageprisen.no :


«I Appetitt handlar det nesten berre om kastrerte hanar, trøflar og kalvekjakar. Eit blad som er umuleg å relatere til sitt eige liv. Det er omtrent som å leite etter ei oppskrift på omelett, men berre finne stoff om Fabergéegg.
I Maison Mat & Vin lokkar dei med 70 sider FEST! Men etter å ha bladd gjennom desse sytti sidene kan eg konkludere med at bladet like gjerne kunne heite «Magasin for mat og depresjon». Det er liksom ikkje grenser for kor langt dette bladet er villig til å gå for å skape avstand mellom idealtilstand og realitet. Medan eg les, føler eg meg som Saddam Hussein då han blei funnen under jorda, skiten og lurvete med skjegget fullt av lus. Særleg når ein har i bakhovudet at mannen som tysta på Saddam, var hans eigen betrudde kokk!
Her er side på side med minimalistisk-fantastisk fingermat, pastellfarga bordkort, kvinner og menn i kjole og kvitt, blomar og perler og vakre stover og haugevis med marengs. Kven er det som har det slik?! Og så dette mest perverse grunntrekket ved vår sivilisasjon: borddekorering.»


Mitt kildebruk:
- www.google.com - søkeord: Agnes Ravatn
- www.google.com - bildesøk: Agnes Ravatn
-http://brageprisen.no/nominerte_2011/sakprosa/agnes_ravatn_folkelesnad/
- Min egen opplevelse av å se henne "live"

Kafesamtalen

Denne oppgaven har jeg ikke gjort etter avtale med faglærer.

Åndenes makt

Åndenes makt er en norsk realityserie som går på tvnorge. Programlederen i serien heter Tom Strømnæss og han reiser rundt om i Norge og besøker folk som sier eller tror at de har ubudne gjester hos seg - åndelig aktivitet. I noen episoder så er Gro Helen Tørum, Lilli Bendriss og Lena Ranehag med, som sier de er klarsynte. Hver episode er like men og forskjellige. Det er samme handling, bare med forskjellige folk. Når programlederen og kameracrewet kommer frem til disse folka som tror de har åndelig aktivitet i hjemmet sitt, så forklarer de situasjonen og hvorfor de tror de har åndelig aktivitet i hjemmet. Det kan forøvrig også være arbeidsplasser (restauranter, fabrikker o.l.). Når det er gjort så kommer en eller flere av de klarsynte og prøver å få kontakt med åndene. 

Serien som ruller over norske tv-skjermer på kveldstid er filmet i farger. Når "serien" skal vise seerne hvordan menneskene som bor i dette huset, tror de ser unaturlige ting og hører mange skumle lyder, så blir det filmet i svart-hvitt, og kameraet ruller litt i "slow motion" med en litt grøssende musikk til som dramatisk effekt. Alt dette, svart-hvitt bilde i stedet for fargebilde, skremmende musikk og "slow motion" som viser når en stol brått blir flyttet på (sikkert med et fiskesnøre som gjør det umulig for seerne å se når det blir filmet i svart-hvitt) gjør at folk blir veldig fascinert og usikre på om det faktisk finnes åndelig aktivitet i verden, og om man virkelig tårer å gå på do helt alene etterpå. Du vet, plutselig lager rørene under vasken en smule rar lyd så man faktisk talt hopper en skvett på toalettskålen.

Programleder Tom Strømnæss

Fortellerstemmen i serien er en mannlig stemme. Når han snakker, så snakker han med helt normalt tonefall, men høres veldig seriøs ut og med det han sier. Så hvis man er av typen som tror på spøkelser og gjenferd, så er det akkurat som om han har høy etos. Han høres veldig troverdig ut (hvis man tror på sånt). Patos er det jo også en del av her. Gjenferd har tydeligvis følelser, eller har hatt det når de levde. De har det nemlig ennå, det er som regel derfor de ennå befinner seg i nærheten av der de døde. Disse folka som får uhyggelige besøk, får en redsel og blir redde. Noen sinte siden de ikke helt forstår eller klare sette ord på hva som foregår i hjemmet eller arbeidsplassen deres. Når en av disse klarsynte kommer til "åstedet" for å finne ut hva som foregår, så lukker de øynene på en dramatisk måte, og ser virkelig ille til mote ut. Det ser ut som de befinner seg i en uhyggelig og ubehagelig situasjon, men får plutselig kontakt med dette gjenferdet, og klarer å sende det opp til det gode og varme "lyset". Da er gjenferdet plutselig borte. Når de snakker med  gjenferdet så, eller akkurat da de får kontakt, så virker de klarsynte litt mer avslappet. Lyssettingen rundt den klarsynte når hun snakker er veldig dyster og det er en ekkel melodi som spilles inn når de filmer plassen.

Her er en film fra nettsiden www.youtube.com, der man kan se et eksempel på en "hendelse" som disse stalljentene har opplevd som ekstremt skummel og uvanlig, i svart-hvitt selvfølgelig. Dette er en hel episode, så spol frem til 14:39 og se frem til ca.15:55.

Mitt kildebruk:

- www.youtube.com

- www.google.com - søkeord: Åndenes makt (finne ut navna på programlederen og de klarsynte)

- www.tvnorge.no ->åndenes makt

- www.google.com - bildesøk - åndenes makt

Retorikk i ukeblad - selvvalgt fordypning

Jeg har valgt å se litt nærmere på retorikken og innholdet i ukebladet BLIKK. Det er Norges eneste magasin for homofile, og kommer ut en gang i måneden. Bladet inneholder kultur og underholdning, nyheter og omtaler av homofile arrangement i både inn og utland. De utgavene jeg har lest er nr. 8,9 og 10 utgitt i 2012. Man kan abonnere på bladet, en utgave koster 69,- kroner. Målgruppen til disse bladene er for folk som liker det samme kjønnet, begge eller bare er usikre på sin seksualitet. Folk som er sikre på seksualiteten sin, eller som ikke er homofile kan selvfølgelig lese og utforske bladene av nysgjerrighet. Sjangeren som blir mest fokusert på er artikler om det å være homofil, både før og i dag, i andre land, hvordan forskjellige land viser sin aksept for dette, og at det ikke er godtatt i noen/flere kulturer. Det er også en del fokus på menneskers egne historier, hvor de forteller om da de "kom ut av skapet", hvordan venner og familie reagerer, og hvordan dette påvirket dem i etterkant. Så hovedbudskapet handler om det å være homofil, hvordan leve med det, hvordan bli godtatt av både familie, venner og deres egen kultur.

Bladet har veldig høy etos ettersom dette ikke er noe roman o.l. Dette er folks egne historier, som de vil dele med andre som kanskje for eksempel har et problem med å takle at de faktisk er homofile (ikke alle finner dette ut i ung alder). Dette er mennesker med høg kunnskap om emnet - de har erfaring. Er ikke fullt så høy logos i bladet, men det som er, er positivt. Ikke mange anklager, men mer lovprisning av det å være homofil, det står ikke noen plass i bladet noe som kan tolkes som homofobi. Det som står høyest at appellformene er jo ikke uventet, patos. Altså følelser. Dette har alltid vert, og er et følelsesmessig tema. Artiklene og folk sine personlige historier er proppfulle av følelser.

Utgangspunktet for argumentene (topos) henger sammen på den måten at dette er personlige erfaringer.
Farge og bildebruken er veldig fargerik. Regnbueflagget, som er symbolet på homofili blir vist gjentatte ganger. Reklamene i bladet er for eksempel om produkter for huden, og forskjellen er at her blir det vist mannlige modeller i stedet for kvinner (som det "normalt" pleier og være). Det er også "advarsler" i to av bladene hvor denne reklamen sier at trakassering i skole og studiemiljø må anmeldes, og at det er brudd på menneskerettighetene.











Kilder:
- Bladene BLIKK
- Utlevert materiell
- Google - bildesøk - søkeord: regnbueflagget

TV-serie analyse av reality serien Farmen

Hvorfor jeg valgte Farmen:

Jeg valgte Farmen fordi at det er en serie som jeg har sett en del på, og som jeg synes er svært underholdene. Så langt har det blitt sendt 7 sesonger, og den 8 er på vei. Den har blitt svært godt mottatt av seerne, i og med at 1 episode i sesong 1 hadde 727 000 seere, og finalen det året hadde 1003 000 seere. 

Hva handler Farmen om?

Farmen er en norsk reality serie. Hvert år velger produsentene ut en gammel gård rundt om i Norge som skal bo omtrent 13 menn og kvinner over en periode. Det høres sikkert litt idyllisk å bo på en gammel gård på sørlandet, men de skal ikke leve i luksus. De blir sendt tilbake 100 år, og skal leve slik folk levde på gårder for hundre år siden. De må leve uten strøm og vann i springen. Deltagerne må jobbe for alt. De må jobbe for mat, og for penger. Hver uke får denne gjengen et oppdrag som de må fullføre innenfor fristen. Klarer de dette, kan de vinne penger, sånn at de kan kjøpe mat. Den deltageren som klarer seg dårligst gjennom en uke, blir som regel sendt hjem. 

Hver uke blir det også valgt en ny storbonde. Han/hun har blitt valgt av den som sist gikk ut. I slutten av uka velger storbonden en førstekjempe, førstekjempen får velge andrekjempe, og andrekjempen får da velge hvilken gren han vil. Noen av grenene er kunnskap, bryting, øksekasting, melskespannholding, melkespannkasting og tautrekking. Den som som da taper tvekampen, må reise hjem.

Her er en video som viser en tvekamp mellom førstekjempe og andrekjempe. Videoen heter:" Geir går amok".

Retorikk

I denne reality serien så spiller det ganske mye på følelser/patos. Man ser grining, surmuling, raseri, folk begynner å bli irritert på hverandre, finner både fiender-venner/allierte. Altså, de fleste argumenterer på følelser. Folk blir såret, folk blir sultne, de blir rett og slett lei hele tilværelsen; som i navnet på serien; Farmen - kampen om tilværelsen.

Filmtekniske virkemidler og sceniske grep

Når du har satt deg ned i godstolen, switcher over på tv2. Klokka er 20.00, og Farmen begynner. Det første du hører er en typisk gammel norsk folkemusikk/ musikk/instrumenter som spiller, mens kameraet flyr over denne idylliske gården i fuglemotiv. Du ser masse gamle hus, og du kan nesten med en gang se at dette ikke er en "høytidelig" serie med "fine" folk.

Måten serien er filmet på, hvis du ikke regner med introen, er at man ser hvordan de lever, de filmer en og en, og programlederen snakker rett til "oss".

Her er et bilde av gården som ble brukt under Farmen i 2011.

Komposisjon

I første episode så blir alle deltagerne presentert for hverandre og for seerne. Da er det harmoni. I mange episoder så begynner det med harmoni, så oppstår det en konflikt (f.eks at deltagerne så vidt klarer oppdraget), men klarer det akkurat på tiden. Da får de belønningen og det oppstår harmoni.

Spenningskurven går opp og ned gjennom hele serien. Den går selvfølgelig høyere og høyere dess nærmere finaleuka. Høydepunktet i og med at serien blir filmet på en gammel gård, hvor deltagerne må bruke gammelt utstyr, så kan det skje ulykker. Da får man typisk se før en reklamepause at det skjer noe dramatisk, og må bare følge siste del av episoden. Et annet eksempel på når det oppstår en konflikt fra harmoni, er hvis det plutselig ankommer en ny deltager. Da oppstår det fort en konflikt pga. de deltagerne som allerede er på gården, ikke liker at det kommer noen nye som ikke har slitt like mye som dem. 

På grunn av dette vil jeg også si at spenningskurven går veldig opp og ned nesten hver episode, men når sitt klimaks når det er finale. De andre episodene den uka kan for eksempel slutte med en "cliffhanger". Det er også veldig typisk at rett før en reklamepause, så slutter det med en "cliffhanger", sånn at du får tid til å gå på do, men bare måå se resten av episoden.. Hver uke er det en utstemmings dag, og episoden slutter etter dette. Ellers slutter de andre episodene med en konflikt eller med usikkerhet. 

Kontrasten er egentlig veldig lys og kvaliteten god. Det er filmet ute, som regel på dagtid, og da er det jo så lyst å fint. Det er ikke som på paradise hotel da deltagerne blir filmet på nattetid på rommet sitt (ofte i en litt intim og sikkert foreldreflau situasjon) med kamera satt på nattmodus, da er jo ikke kvaliteten særlig god. Det blir filmet mørkt når førstekjempen og andrekjempen skriver "avskjedsbrevet" i den lille hytta.

Karakterene

Man blir jo som sagt i første episode presentert for alle deltagerne. I løpet av serien så finner man som regel en eller noen favoritter, og en eller noen man ikke liker. Det er alltid en som er storbonde, førstekjempe og andrekjempe. Alderen på deltagerne varierer helt fra 18 år til 50 år. Det er heller ikke noe krav om å være veldig trent, bare at du er frisk og har en god helse. Den perioden jeg har sett på programmet, så blir det nesten alltid formet alierte grupper. Dette er ikke menn mot kvinner, eller unge mot gamle. Klærne de bruker er helt enkle - uteklær (jakke,bukse o.l)

Her er deltagerne fra Farmen 2011.

Mine synspunkt/meninger

Jeg synes at Farmen er et bra program. Det får en 4+ hos meg på en skala fra 1-6. Dette på grunn av at det er spenning så og si hver episode, for det om det går i det samme hver gang. Hver episode. Hver sesong. Formålet og konkurransen er likt hver gang, bortsett fra at de flytter sted og deltagere. 

Jeg finner også denne reality serien veldig lite støtende på noen måte, men jeg skal innrømme det (som jeg tror de fleste gjør når de ser reality-tv), at jeg lever jo litt på deltagernes følelser. Jeg syns rett og slett det er underholdene å se når det skjer dramatikk og intriger, "ulykker", skjulte romanser, eller ulovlig aktivitet. Jeg kjenner meg igjen i en del ting, jeg tenker at her sitter jeg meg hjemmelagd pizza og pepsi max, mens deltagerne i Farmen ikke klarte ukesoppdraget, og må spise den ekle grøten sin. 

Mitt kildebruk:

- http://www.tv2.no/underholdning/farmen

- Min egen opplevelse av programmet

- www.youtube.com

- Bilder fra www.google.com søkeord: farmen

Analyse av "Country boy" av Alan Jackson

Musikkvideoen er spilt inn på en utearena i landlige omgivelser. Alle i bandet står med sitt instrument på en truck og spiller/synger. I videoen blir det vist en tv-skjerm der det blir spilt av forskjellige klipp som de synger om i filmen. Hele fortellinga blir på en måte vist gjennom denne skjermen. De viser ting som er på en måte typiske ting å finne på på landet, og det meste er sånne typiske gutteting. Steiler med plenklipper, som å stå på vannski eller med noe bak en bil, henge bakpå en bil i søle osv.

Det er også mye semiotiske ressurser i musikkvideoen. De fleste i bandet har cowboy hatter, boots og jeans, noe som er veldig typisk i country sjangeren. De har også litt ekstra lyssetting som tar vokalisten Alan Jackson i sentrum/fokus.  Han har også på seg pilotbriller og "cowboy" skjorte i tillegg til hatt, jeans og boots. Fargen blir også av og til endret til litt mer gråaktig enn det egentlig er.

I videoen blir også det amerikanske flagget vist, det blir dratt etter en bil med et horn fremme på panseret, noe som også er typisk for western. Dette viser også nasjonalismen i videoen. De viser på tv-skjermen at helt fra de var små har de kjørt truck (som da var leke-truck) med damene bakpå, og  at dette har følgt de opp gjennom tidene.

Denotasjonene i videoen er at det er ganske cowboy/country inspirert. Dette viser igjen i både klærne de har på seg; boots, cowboy hatt og skjorte, og i de landlige omgivelsene rundt. Pluss det faktum at de står å synger og spiller på toppen av trucker. Måten han synger på, og har en litt mørk stemme med en "brei" dialekt. 

Konnotasjonene i videoen er at det amerikanske flagget blir vist, noe som tyder på patriotisme og det nasjonale. Også det at det er mye trucker forbinder jeg med country.

Jeg ville ikke sagt at det er noe typisk budskap i musikkvideoen fordi det ikke blir vist en film med en handling i eller mer som en fortelling. Det hele budskapet er vell heller at de synger og spiller om det de er, altså at de representerer country sjangeren. De viser forskjellige klipp og hvordan det er å leve som en "country boy" og livet på landet.