Eventyr - Reveenka

Reveenka er et veldig kjent eventyr. Alle har blitt fortalt om det en gang i barndommen, eller sett det på film, da dette eventyret er filmatisert. I hvert fall de fleste.

Det er forskjellige eventyrtyper. De deles inn i 3 hovedgrupper:
A. Dyreeventyr
B. De egentlige eventyr
C. Skjemteeventyr



Reveenka er et dyreeventyr og et skjemteeventyr. Alle karakterene er dyr, men lever og oppfører seg som mennesker. De har også ofte på seg menneskeklær. Det blir både brukt skogsdyr og husdyr i dyreeventyr. I reveenka så er hovedkarakteren, altså reveenka, en rev. Det sier seg jo litt selv. Det er også med en annen rev, en ulv, en bjørn, en hare og en katt. Det er en menneskeskikkelse med i dette eventyret. Det er ei gammel kjerring.
Reveenka handler om en svært trist hunnrev som har mistet maken og ektemannen(reven). Det var bonden som skjøt han når han skulle stjele høner. I huset hvor reveenka bor, så har hun en "tjener". Dette er en liten hunnkatt. Da hannreven blir tragisk revet bort fra hunnreven, så sprer ryktene seg fort i skogen. Hunnreven er en veldig vakker rev, usedvanlig snill, med veldig pen pels. Det begynner fortløpende å komme friere på døren.



Først er det en ulv, så er det en bjørn, og til slutt en rev. Alle disse møter ei gammel kjerring med nesa i en stokk. Hun spør dem alle om hjelp, men de bare vinker henne bort. Bortsett fra denne siste frieren, reven. Han hjelper den gamle kjerringa. De møter og en hare på veien, for å spør hvor reveenka holder til. Bjørnen og ulven er litt skumle, og truer haren. Reven derimot, han er veldig snill. Både bjørnen og ulven får avslag av reveenka, og da blir de ikke glad. Men de gir seg til slutt og legger på vei. Reven får ikke avslag, og vinner til slutt reveenka.

I dette eventyret så er det den siste frieren, reven, som er helten. Det spiller også litt karma inn her. Da disse frierene møter denne gamle kjerringa som spør om hjelp, så ignorerer både bjørnen og ulven henne. De får heller ikke et ja fra reveenka. Reven derimot, han hjelper den gamle kjerringa. Han får til slutt reveenka. Eller har kanskje bare noe med at han er en rev, og det er reveenka også?

Snipp snapp snute, der var eventyret ute!

Av Asbjørnsen & Moe.

Et kort referat om samtidsromanen "Fittekvote"

Denne boka, "Fittekvote" er en samtidsroman. Hvorfor? Jo, fordi den omhandler samtiden. Den tiden som er i dag. I 2013. At det er en samtidsroman kan man også dømme på navnet. Hallo, fittekvote? Drøy tittel, men man forstår det hvis man leser boka. Og det kan jeg anbefale i høyeste grad, av den enkle grunn at boka faktisk talt er veldig underholdene og ungdomsrettet. Den omhandler tema som ung kjærlighet, sex og overraskelser. Spenning. Du vet, slike ting som ungdom flest er interessert i.

Handling:

Denne boka handler om ungjenta Victoria som er frisørlærling i mora sin frisørsalong. En dag så finner hun ut at typen hennes, Christian, skal i militæret. Han er en typisk type som vet han er fin, vet han er sterk, vet han kan ta mange armhevinger osv. Den dagen Victoria skal kjøre Christian til militærbasen, så forteller hun til Christian at hun også skal samme plassen som han. Han blir sur. Han vet at det ikke er lov å være kjærester der.

De er fremdeles sammen. Begge to i militæret, men de holder det hemmelig. De møtes av og til, men det dabber av. Christian forandres. Han er ikke den samme som Victoria ble forelsket i. Hun kysser med en kompis. Hun angrer og får han til å love å ikke si det til noen. Det er vanskelig. Mora er dritsur på henne. Det er mye hardere i militæret enn hun forventet seg. Alt er så strengt. I begynnelsen så sliter hun skikkelig. Både med indre og ytre styrke. Men hun blir bedre.

I slutten på boka så klikker det for Christian. Han skyter en av oberstene. Victoria redder obersten og får medalje for det. Vi som lesere finner også ut at hun sikkert har blitt mishandlet av sin alkoholiserte far da hun var mindre. Dette på grunn av hvordan hun reagerer på den siste store prøven alle må gjennom.

Karakterer:

Victoria: hovedperson, er hennes tankereferat man leser, blond og liten. Sterk jente som blir enda sterkere.

Christian: kjæresten til Victoria. Snål type. Vet at han er pen. Har muskler og blondt hår. Forandres gjennom romanen. Blir til slutt gal i hodet å havner på en institusjon.

Mora: Redd, nervøs, ignorert at datteren ble mishandlet av ektemannen, nervevrak, frisør.

Obersten: prøver å hjelpe Victoria til å bli sterkere både i hodet og fysisk.

Alt i alt så handler dette om hvordan det kan være for en jente å være i militæret. Alle grenser blir testet, og man gjør ting man aldri hadde trodd man kunne gjøre. Navnet på romanen, "Fittekvote" kommer fra den grunn at en person i romanen sier til Victoria og noen av de andre jentene som kom inn:"Så dette er fittekvoten. Det er bare derfor dere er her". Altså, han mener at militæret vil få flere jenter inn, og at staten har bestemt at så og så mange jenter skal inn. Kvoten jenter. Denne "kompisen" her refererer til jenter som "fitter".

Bra bok!!   

Modernismen i Norge og Europa i første del av 1900 tallet og 9 forskjellige "ismer"

Impresjonisme

Impresjonisme er en retning i malerkunsten. Den oppsto på 1800-tallet i Frankrike. På Store norske leksikon står det: "Impresjonismen ville fastholde der øyeblikkelige inntrykk og den umiddelbare naturopplevelse, og frigjøre paletten for jordfargene". Dette var en beskrivelse av maleriet til Claude Monet's bilde "Impression, soleil levant" som betyr "Inntrykk av en soloppgang. Det var en mann med  navn Louis Leroy som brukte ordet "impresjonisme" med en netlatende betydning. Man kan tolke impresjonisme som "Inntrykk". 

Under impresjonismen så skulle naturen skildres som en fargeopplevelse. Svart, brunt og grått ble ikke brukt, her skulle mange forskjellige farger brukes og tydelige penselstrøk. I motsetning til det som allerede var, at man skulle male etter strenge regler. Det som telte var øyets oppfatning og registrering. Under impresjonismen så ble også seriemalerier populært å male. Det var Monet som først begynte med dette. Et seriemaleri at en kunster finner seg noe å male i naturen, f.eks et landskap. Så maler han/hun dette på mange lerreter etter som dagens lys forandrer seg. Altså, fra morgen til kveld. For det er forskjell på et sted, hvordan det ser ut på morgenen, dagen, ettermiddagen og kvelden.

Noen kunstnere i impresjonismen var: Claude Monet, Camille Pissarro, Auguste Renoir.





Øverste bilde av maleri: Popler, av Claude Monet, 1890.
Bilde av maleri i midten: De røde hustak, Camille Pissarro, 1877.
Nederste bilde av maleri: Husken, Auguste Renoir, 1876.

Symbolisme

Symbolisme er en kunstbevegelse eller retning i kunst og litteratur som oppstod på slutten av 1800 tallet i Frankrike. Den oppstod som en reaksjon til naturalismen. Kunstnerne ville uttrykke virkeligheten i kunsten. Symbolistene hentet inspirasjon fra tysk og engelsk romantikk og fra Wagners estetiske teorier og musikkdramaer. I Symbolismen så gir symbol og symbolfarger assosiasjoner og konnotasjoner som er felleskulturelle. Jeg skal først si litt om billedkunst og deretter litteratur i symbolismen.

Billedkunst

Hvordan kunstnerne skulle uttrykke seg står godt forklart på SNL: "De viktigste uttrykksmidler var litterært betonte billedsymboler, et intensivert og følelsesmettet fargespråk og en forenklet, ekspressiv linjeføring".  Det fremste målet til kunstnerne skulle være å uttrykke ideer og drømmer som var gjemt bak den synlige verden, og de malte bilder av mytologi og drømmer for å vise et visuelt språk for sjelen. De ville skape stemningsskapende malerier. De brukte ikke velkjente symboler, men mer personlige og private symbol. I deres forskning på subjekter som ligner drømmer og fantasi, så er de også forløperne til surrealistene.

Noen menn som representerer symbolismen er Theodor Toorop, Max Klinger, Jens Willumsen og Edvard Munch.

Litteratur
Symbolismens "far" heter Charles Baudelaire. Fantasi var noe som var viktig innenfor den litterære symbolismen, og det var også sjelen og naturen. Dette er noe som også kjennetegner romantikken. Lyrikere i symbolismen skrev også litt mer ubundne vers og ville vise litt mer "flyt". I stedet for å beskrive så ville lyrikerne heller fremkalle.
Noen kjente innenfor litterær symbolisme er Charles Baudelaire og Paul Verlaine.


Charles Baudelaire, symbolismens "far"

Ekspresjonisme

Tema: fremmedfølelse, angst og undergang. "Ekspresjonisme er en retning innen 1900-tallets billedkunst, litteratur, arkitektur, teater, film og musikk", fra Store norske leksikon. (Link kommer på slutten av innlegget). 

Billedkunst
Ekspresjonisme er en malerisk modernisme. Opprinnelsen til begrepet er omdiskutert, det er også hvilke kunstnere som skal være med. Denne ismen oppsto i begynnelsen av 1900-tallet. Det var den tyske kunstkritikeren Herwarth Walden som først brukte betegnelsen "ekspresjonisme". Noen kunstnere med i ekspresjonismen er: Max Beckmann, Edward Munch og Emil Nolde.



Arkitektur
Rett før andre verdenskrig, så oppsto ekspresjonistisk arkitektur i Tyskland. Den blir sett på som en protest mot 1900-tallets nyklassisisme. Denne arkitekturen var ikke "vanlig", den skulle være utrykksfull gjennom en viss utforming. Dette synes i Hans Poelzigs vanntårn i Poznan fra 1911.

Teater
Teater i ekspresjonismen oppstår rundt 1.verdenskrig, men når toppen i 1920-årene. Dette ble senere en viktig inspirasjon for moderne teater. Dette teateret vil uttrykke indre følelser. Det skal være i ikke-realistisk form, som der igjen viser et brudd med naturalismen. Det er inspirert av futurister og dadaister, som prøvde  sjokkere det irrasjonelle i samfunnet.

Kubisme

Fra begynnelsen av 1900-tallet til den første verdenskrig, var kubismen - en retning innen europeisk kunst. Kubismens form er mer opptatt av form enn følelsesmessig utrykk, og lager todimensjonale bilder. Ble brukt geometriske former. I 1906 sa Paul Cezannes: "Alle former i naturen kan føres tilbake til kulen, kjeglen og sylinderen".  Ordet "kubisme" kommer fra det latinske ordet "kybos" som betyr tegning.

Eksempler fra kubismens arkitektur:

Wotrubarkirche i Wien.


Heidi Weber Museum

Funksjonalisme

Funksjonalismen er inspirert av kubismen. Arkitektur i 1920-åra med geometriske former, enkel konstruksjon med den nye tids materialer. Materiale som ble brukt var glass, betong og stål. Det er dette man kan kalle et "funkyshus". Ofte runde kanter i betong med mye glass. Det skulle være den rene form. Fra Norge så er det arkitekter som for eksempel: Ove Bang og Lars Backer.

Lars Backer sitt verk, "Ekebergrestauranten"

Arne Jacobsen "Bellavista klampenborg"

Futurisme

Futurisme er en retning innen kunsten på 1900 tallet. Denne formen for kunst kom først til Russland og Italia, og senere til England. Stammer fra kubismen. Det ble brukt i alle slags typer kunst; malerier, lyrikk, teater, arkitektur og skulptur. Futurismen skulle være en fremskrittrettet kunst. Sentrale temaer er fart, teknologi og vold.

Futurisme: "Futuro", italiensk for "Fremtiden".

Den er knyttet til modernismen på den måten at aktuelle og sentrale tema er teknologi og fart osv. Dette er nytt og fremtidsretta. Det var et mål for italiensk futurisme å modernisere samfunnet. 

     

Dadaisme

Dadaisme var en kulturell bevegelse som påvirket kunstnere og forfattere rundt første halvdel av 1900-tallet. Denne ismen er også kjent som bare "dada", som noen dadaister mente betyr "lekehest" på fransk. Andre mente det ikke hadde noen betydning i det hele tatt. Aktivitetene deres kom til utrykk i både billedkunst, teater, litteratur og grafisk design. Dada var en anti-estetisk bevegelse som oppsto som en samfunnkritisk aksjon mot det etablerte i Frankrike og Sveits.

For dadaistiske kunstnere var krigens redsel og forakten for det borgerlige samfunnet viktige motivasjonsfaktorer. Noen kjente dadaister: Andre Breton, Francis Picabia, Man Ray, Max Ernst.

Kollasj av et menneskeøye og en fisk.

Surrealisme

Surrealisme er en kunstretning som oppsto i det 20. århundre. Billedkunsten og litteraturen i surrealismen ble inspirert av det ubevisste, slik som det ble betraktet i psykoanalysen. Retningen forsøkte å fremstille det ubevisste og benyttet underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse. Ordet surrealisme betyr over realiteten eller utover realiteten. Inntrykk fra rus og drøm ble også brukt som inspirasjonskilder.
Surrealismen er påvirket av Sigmund Freud og hans tanker om det underbevisste.
Surrealistene hadde et anarkistisk syn på kunsten og verden.

Surrealistiske malere:
- Hans Arp
- Leonora Carrington
- Frida Kahlo

Surrealistiske forfattere:
- Rene Char
- Boris Vian
- Paul Eluard

Absurdismen

"Absurdisme er en retning innen filosofi, litteratur og kunst der man fastslår at man aldri kan finne meningen med livet fordi menneskelivet i seg selv er meningsløst (absurd). Står, og er, sterkt relatert til eksistensialisme og nihilisme". - Wikipedia.


Absurdismen bygget seg opp rundt etter 2.verdenskrig. Mener at menneskets eksistens er håpløs og meningsløs. Dette er mye basert på den danske filosofen Søren Kierkegaards tanker og meninger. Innenfor dramatikken er dette en viktig retning. Kjente representanter på dette området er for eksempel Samuel Beckett.










Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Impresjonisme
http://snl.no/impresjonisme/billedkunst
Bilder tatt fra kilde nr.2, SNL.

http://snl.no/symbolisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme#Den_maleriske_symbolisme
Bildet av Charles Baudelaire er hentet fra wikipedia på linken ovenfor.
http://snl.no/symbolisme/billedkunst
http://snl.no/ekspresjonisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Rolf-Nesch-Bro-Over-Elben.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_billedkunstnere - bildet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme#Ekspresjonistiske_billedkunstnere
http://snl.no/ekspresjonisme/teater
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Z%C3%BCrich_-_Seefeld_-_Corbusier_-_Heidi_Weber_Museum_IMG_1552.JPG

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Wotruba_kirche.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Kubisme
http://snl.no/kubisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Baargeld.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Dadaisme
https://www.google.no/search?

Jærsk identitet

De fleste i Norge har hørt om Jæren. Grunnen til dette er fordi Jæren er kjent for sine lange og vakre strender, med et rikt fugleliv. Mange som har interesser for fugler kommer langsveis fra for å få med seg hekkingen som foregår hvert år. På Jæren så er jordbruk en "godt brukt" næring, men det er også en del industri.

Bilde fra stranda på Brusand

Kort, men generell fakta om Jæren:

• Jæren består av åtte kommuner: Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola og Randaberg.
• Vi kan dele Jæren inn i mange "deler". Høg, låg, nord, sør og sentral.
• "Høg" Jæren - et litt høyereliggende områder som omfatter deler av Gjesdal, Bjerkreim og Time Kommune.
• "Låg" Jæren - er landområdet som strekker seg fra Brusand til Tungenes. Dette er Norges største lavslette.
• Nord-Jæren - består av kommunene Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg.
• Sentral-Jæren - Klepp og Time kommune. Helt i sør, Hå kommune.
• Stavanger er Norges fjerde største by.
• Navnet "Jæren" kommer fra norrønt språk, og betyr "rand" eller "kant".
• Jæren ligger i Rogaland fylke.

Hva er typisk jærsk? Kommer man fra Jæren så er man en "jærbu", og dialekten er "jærsk". Dialekten på Jæren forandrer seg etter hvert så man beveger seg gjennom kommunene. Her er en setning som er skrevet på forskjellige "jærske" dialekter. 

På bokmål - "Skal vi ta denne boka med oss? Skal vi skrive noe i den?"

Stavanger: "Ska me ta denne bokå med oss? Ska me skriva någe i na?"

Klepp/time: "Ska me ta denne bogå med osse? Ska me skriva noge i na?"

Hå: "Ska me ta denne bogå mæ okke? Ska me skriva noge i na?"

Hvordan andre folk tenker og tror jærsk dialekt er:

" SKA MÆ TA DENJE BOJÅ MÆ OSS? SKA MÆ SKRIVA NOGJE I AN?"

- ÆG, MÆG, DÆG.

Nei! det er ikke sånn! Er du fra Klepp eller Time, så snakker faktisk ikke folk så pass bredt.

Det er jo egentlig lett å forstå hvorfor folk i dette landet får den stereotypien på jærbuer. Hver gang de skal sende et program på tv om Jæren, så finner de den eldste gården, den eldste bonden (i felleskjøpet dress, vel å merke!!), med den eldste traktoren. Hallo?! Sånn går da ikke folk her på Jæren, bare fordi vi er fra Jæren.

       

Bonde i felleskjøpet dress

Bildet til høyre: John Deere er en favoritt blant bøndene (og rånerne) på Jæren.

Når jeg tenker på hva jeg synes er typisk for Jæren, så tenker jeg automatisk på traktorer, jordbruk, sletter, gårder, husdyr og folk med arbeidsmoral. Jærbuer er også kjent for å tro at de er best. De er ikke flau over å bo på gård, drive med landbruk og traktorer. De ser heller ned på de "byfolka" som sitter på kontor hele dagen. Men, der har du en kontrast. Fordi, byfolka ser nemlig på samme måte på bøndene. Så begge grupper mener de er best. Men sant skal være sant..jærbuer er flinke med fysisk arbeid. Det er også sant at de blir valgt til arbeid foran andre, fordi de bare er en jærbu. Dette gjelder selvsagt ikke alle yrker.

Men mange av det jærske folk er stolte over jobben sin. De er stolte av det arbeidet de gjør.

Et ordtak som bønder pleier si hvis "byfolk" sier at det lukter drit på jæren:"Dæ lokte ikkje drid, dæ lokta penga!"

        

Hardt arbeid er noe de fleste bønder setter høyt på lista.

Noe annet som er typisk Jæren, det er jærhusa. Det er noen små, som regel hvite, hus med gress på taket. Dette for å beskytte mot vind. Det er ikke så mange "nye" jærhus i dag, men mer fra gammelt av. Disse husa synes jeg minner om noe veldig koselig og gammelt. I dag finnes det om lag bare litt over 100 jærhus, og ikke særlig mange fra 1800-tallet, og heller ikke i opprinnelig stand.

Mitt kildebruk:

www.snl.no/jæren

www.wikipedia.org/jæren

Bildene er hentet fra www.google.no

bildesøk - bonde i felleskjøpet dress, jærhus, john deere, jærstrendene

Retorikk i vekeblad - ekskursjon til litteraturfestivalen "Arr" i Stavanger

Agnes Ravatn er en norsk forfatter. Til vanlig jobber hun som journalist i Dag og Tid, som er en nynorsk ukeavis. Den blir gitt ut i Oslo. Det som skiller Ravatn litt ut fra andre litt yngre forfattere, er at hun skriver på nynorsk. Det jeg skal skrive litt om nå, er hvordan jeg opplevde henne på en minimal scene (hvis det i det hele tatt kan kalles en scene), der hun presenterte om retorikk i vekeblad med fokus på sjangeren "intime betroelser" og "mitt liv". Slik som oppgaven sier.

Det første jeg la merke til da vi ankom teateret i Stavanger, var hvordan folk var kledd. De hadde denne typiske kultur og "hipster looken". Du kunne se at de var interesserte i kultur, og helt ærlig så virket en del av de nok så spesielle. En annen ting som jeg egentlig ikke forventet, var at folk - spesielt kvinner, kjøpte et glass med vin, eller to. I det rommet som Ravatn skulle presentere det hun hadde studert og skrevet, det var mye mindre enn det jeg hadde sett for meg. Det var så og si stappfullt med folk, og etter å ha ventet en stund kom Ravatn inn en sidedør med en litt mer en svak synlig mage, men ikke særlig stor heller. Hun smilte og presenterte seg. Personlig så hadde jeg aldri hørt om Agnes Ravatn før, og jeg synes egentlig at når jeg sier det høyt, så høres det virkelig ut som et "nynorsk" navn (Eller skal eg seia namn?). 



Men altså, det hun da presenterte for det store publikumet i det lille rommet var at hun hadde lest en haug med ukeblader. Kvinneblad, huholdningblad, SeogHør osv. Dette beskrev hun veldig konkret hva hun mente om dette, og hadde "funnet ut". I følge Ravatn så er det noen forskjellige typer mannfolk. De har hun delt inn i grupper, og disse gruppene han hun satt navn på. Guttenavn. Etter som hun har lest uendelig mange leserinnlegg om kvinner som har blitt såret av menn, kvinner som har mistet menn, kvinner som bare har opplevd en hendelse med en mann. Alle menn som går under navn som "Tor", de er de snille mennene. De har kanskje ikke et modell utseende, men de er de fineste på innsiden, og de man burde satse på dersom man vil ha en "skikkelig" mann. Men, hvis en mann med et mer "eksotisk" navn, eller ikke så normalt som Tor, Per, Ola osv. så har man et problem. Disse har nemlig et nydelig utseende, men er ikke like nydelig på innsiden. Disse kommer man til å bli såret av, og det er da man skriver et leserinnlegg om det, og tjener noen kroner på at andre kvinner ikke skal gå i samme fella. De fleste gjør jo det da, men..

Bare det at hun snakket nynorsk, det synes jeg gav akkurat som en liten komisk vri. Hun beskrev orda sine med et rart valg av adjektiv. Ordet "pervers" ble brukt litt, i alle fall av det jeg husker. Alt i alt, hun virket som en kul dame, og humor - det hadde hun massevis av. Morsomt å se hva disse ekstremt interesserte kulturfolka lo av, og ikke jeg. Jeg lo kanskje av og til av noe de ikke synes var morsomt i det hele tatt. Jeg tror også at det er en litt mer voksen humor, litt mer for husmødre - som sikkert kunne gjenkjenne seg i visse situasjoner som jeg ikke kunne.

Det som Ravatn presenterte på teateret i Stavanger minner om en essay samling som hun gav ut i 2011 som heter "Folkelesnad" der hun snakker om norske ukeblader og magasiner. Jeg vet ikke om det er noen tilknytning til det hun presenterte "for meg", men det var veldig likt. Her er et lite utdrag fra den boka, som jeg hentet fra www.brageprisen.no :


«I Appetitt handlar det nesten berre om kastrerte hanar, trøflar og kalvekjakar. Eit blad som er umuleg å relatere til sitt eige liv. Det er omtrent som å leite etter ei oppskrift på omelett, men berre finne stoff om Fabergéegg.
I Maison Mat & Vin lokkar dei med 70 sider FEST! Men etter å ha bladd gjennom desse sytti sidene kan eg konkludere med at bladet like gjerne kunne heite «Magasin for mat og depresjon». Det er liksom ikkje grenser for kor langt dette bladet er villig til å gå for å skape avstand mellom idealtilstand og realitet. Medan eg les, føler eg meg som Saddam Hussein då han blei funnen under jorda, skiten og lurvete med skjegget fullt av lus. Særleg når ein har i bakhovudet at mannen som tysta på Saddam, var hans eigen betrudde kokk!
Her er side på side med minimalistisk-fantastisk fingermat, pastellfarga bordkort, kvinner og menn i kjole og kvitt, blomar og perler og vakre stover og haugevis med marengs. Kven er det som har det slik?! Og så dette mest perverse grunntrekket ved vår sivilisasjon: borddekorering.»


Mitt kildebruk:
- www.google.com - søkeord: Agnes Ravatn
- www.google.com - bildesøk: Agnes Ravatn
-http://brageprisen.no/nominerte_2011/sakprosa/agnes_ravatn_folkelesnad/
- Min egen opplevelse av å se henne "live"

Kafesamtalen

Denne oppgaven har jeg ikke gjort etter avtale med faglærer.

Åndenes makt

Åndenes makt er en norsk realityserie som går på tvnorge. Programlederen i serien heter Tom Strømnæss og han reiser rundt om i Norge og besøker folk som sier eller tror at de har ubudne gjester hos seg - åndelig aktivitet. I noen episoder så er Gro Helen Tørum, Lilli Bendriss og Lena Ranehag med, som sier de er klarsynte. Hver episode er like men og forskjellige. Det er samme handling, bare med forskjellige folk. Når programlederen og kameracrewet kommer frem til disse folka som tror de har åndelig aktivitet i hjemmet sitt, så forklarer de situasjonen og hvorfor de tror de har åndelig aktivitet i hjemmet. Det kan forøvrig også være arbeidsplasser (restauranter, fabrikker o.l.). Når det er gjort så kommer en eller flere av de klarsynte og prøver å få kontakt med åndene. 

Serien som ruller over norske tv-skjermer på kveldstid er filmet i farger. Når "serien" skal vise seerne hvordan menneskene som bor i dette huset, tror de ser unaturlige ting og hører mange skumle lyder, så blir det filmet i svart-hvitt, og kameraet ruller litt i "slow motion" med en litt grøssende musikk til som dramatisk effekt. Alt dette, svart-hvitt bilde i stedet for fargebilde, skremmende musikk og "slow motion" som viser når en stol brått blir flyttet på (sikkert med et fiskesnøre som gjør det umulig for seerne å se når det blir filmet i svart-hvitt) gjør at folk blir veldig fascinert og usikre på om det faktisk finnes åndelig aktivitet i verden, og om man virkelig tårer å gå på do helt alene etterpå. Du vet, plutselig lager rørene under vasken en smule rar lyd så man faktisk talt hopper en skvett på toalettskålen.

Programleder Tom Strømnæss

Fortellerstemmen i serien er en mannlig stemme. Når han snakker, så snakker han med helt normalt tonefall, men høres veldig seriøs ut og med det han sier. Så hvis man er av typen som tror på spøkelser og gjenferd, så er det akkurat som om han har høy etos. Han høres veldig troverdig ut (hvis man tror på sånt). Patos er det jo også en del av her. Gjenferd har tydeligvis følelser, eller har hatt det når de levde. De har det nemlig ennå, det er som regel derfor de ennå befinner seg i nærheten av der de døde. Disse folka som får uhyggelige besøk, får en redsel og blir redde. Noen sinte siden de ikke helt forstår eller klare sette ord på hva som foregår i hjemmet eller arbeidsplassen deres. Når en av disse klarsynte kommer til "åstedet" for å finne ut hva som foregår, så lukker de øynene på en dramatisk måte, og ser virkelig ille til mote ut. Det ser ut som de befinner seg i en uhyggelig og ubehagelig situasjon, men får plutselig kontakt med dette gjenferdet, og klarer å sende det opp til det gode og varme "lyset". Da er gjenferdet plutselig borte. Når de snakker med  gjenferdet så, eller akkurat da de får kontakt, så virker de klarsynte litt mer avslappet. Lyssettingen rundt den klarsynte når hun snakker er veldig dyster og det er en ekkel melodi som spilles inn når de filmer plassen.

Her er en film fra nettsiden www.youtube.com, der man kan se et eksempel på en "hendelse" som disse stalljentene har opplevd som ekstremt skummel og uvanlig, i svart-hvitt selvfølgelig. Dette er en hel episode, så spol frem til 14:39 og se frem til ca.15:55.

Mitt kildebruk:

- www.youtube.com

- www.google.com - søkeord: Åndenes makt (finne ut navna på programlederen og de klarsynte)

- www.tvnorge.no ->åndenes makt

- www.google.com - bildesøk - åndenes makt