Retorikk i vekeblad - ekskursjon til litteraturfestivalen "Arr" i Stavanger

Agnes Ravatn er en norsk forfatter. Til vanlig jobber hun som journalist i Dag og Tid, som er en nynorsk ukeavis. Den blir gitt ut i Oslo. Det som skiller Ravatn litt ut fra andre litt yngre forfattere, er at hun skriver på nynorsk. Det jeg skal skrive litt om nå, er hvordan jeg opplevde henne på en minimal scene (hvis det i det hele tatt kan kalles en scene), der hun presenterte om retorikk i vekeblad med fokus på sjangeren "intime betroelser" og "mitt liv". Slik som oppgaven sier.

Det første jeg la merke til da vi ankom teateret i Stavanger, var hvordan folk var kledd. De hadde denne typiske kultur og "hipster looken". Du kunne se at de var interesserte i kultur, og helt ærlig så virket en del av de nok så spesielle. En annen ting som jeg egentlig ikke forventet, var at folk - spesielt kvinner, kjøpte et glass med vin, eller to. I det rommet som Ravatn skulle presentere det hun hadde studert og skrevet, det var mye mindre enn det jeg hadde sett for meg. Det var så og si stappfullt med folk, og etter å ha ventet en stund kom Ravatn inn en sidedør med en litt mer en svak synlig mage, men ikke særlig stor heller. Hun smilte og presenterte seg. Personlig så hadde jeg aldri hørt om Agnes Ravatn før, og jeg synes egentlig at når jeg sier det høyt, så høres det virkelig ut som et "nynorsk" navn (Eller skal eg seia namn?). 



Men altså, det hun da presenterte for det store publikumet i det lille rommet var at hun hadde lest en haug med ukeblader. Kvinneblad, huholdningblad, SeogHør osv. Dette beskrev hun veldig konkret hva hun mente om dette, og hadde "funnet ut". I følge Ravatn så er det noen forskjellige typer mannfolk. De har hun delt inn i grupper, og disse gruppene han hun satt navn på. Guttenavn. Etter som hun har lest uendelig mange leserinnlegg om kvinner som har blitt såret av menn, kvinner som har mistet menn, kvinner som bare har opplevd en hendelse med en mann. Alle menn som går under navn som "Tor", de er de snille mennene. De har kanskje ikke et modell utseende, men de er de fineste på innsiden, og de man burde satse på dersom man vil ha en "skikkelig" mann. Men, hvis en mann med et mer "eksotisk" navn, eller ikke så normalt som Tor, Per, Ola osv. så har man et problem. Disse har nemlig et nydelig utseende, men er ikke like nydelig på innsiden. Disse kommer man til å bli såret av, og det er da man skriver et leserinnlegg om det, og tjener noen kroner på at andre kvinner ikke skal gå i samme fella. De fleste gjør jo det da, men..

Bare det at hun snakket nynorsk, det synes jeg gav akkurat som en liten komisk vri. Hun beskrev orda sine med et rart valg av adjektiv. Ordet "pervers" ble brukt litt, i alle fall av det jeg husker. Alt i alt, hun virket som en kul dame, og humor - det hadde hun massevis av. Morsomt å se hva disse ekstremt interesserte kulturfolka lo av, og ikke jeg. Jeg lo kanskje av og til av noe de ikke synes var morsomt i det hele tatt. Jeg tror også at det er en litt mer voksen humor, litt mer for husmødre - som sikkert kunne gjenkjenne seg i visse situasjoner som jeg ikke kunne.

Det som Ravatn presenterte på teateret i Stavanger minner om en essay samling som hun gav ut i 2011 som heter "Folkelesnad" der hun snakker om norske ukeblader og magasiner. Jeg vet ikke om det er noen tilknytning til det hun presenterte "for meg", men det var veldig likt. Her er et lite utdrag fra den boka, som jeg hentet fra www.brageprisen.no :


«I Appetitt handlar det nesten berre om kastrerte hanar, trøflar og kalvekjakar. Eit blad som er umuleg å relatere til sitt eige liv. Det er omtrent som å leite etter ei oppskrift på omelett, men berre finne stoff om Fabergéegg.
I Maison Mat & Vin lokkar dei med 70 sider FEST! Men etter å ha bladd gjennom desse sytti sidene kan eg konkludere med at bladet like gjerne kunne heite «Magasin for mat og depresjon». Det er liksom ikkje grenser for kor langt dette bladet er villig til å gå for å skape avstand mellom idealtilstand og realitet. Medan eg les, føler eg meg som Saddam Hussein då han blei funnen under jorda, skiten og lurvete med skjegget fullt av lus. Særleg når ein har i bakhovudet at mannen som tysta på Saddam, var hans eigen betrudde kokk!
Her er side på side med minimalistisk-fantastisk fingermat, pastellfarga bordkort, kvinner og menn i kjole og kvitt, blomar og perler og vakre stover og haugevis med marengs. Kven er det som har det slik?! Og så dette mest perverse grunntrekket ved vår sivilisasjon: borddekorering.»


Mitt kildebruk:
- www.google.com - søkeord: Agnes Ravatn
- www.google.com - bildesøk: Agnes Ravatn
-http://brageprisen.no/nominerte_2011/sakprosa/agnes_ravatn_folkelesnad/
- Min egen opplevelse av å se henne "live"